Did you GET it?

Har du Get? Har du opplevd det å komme hjem etter en travel, tøff eller bare en helt vanlig dag, slå på tv-en og alle programmene som har sust i bakhodet ditt om at du går glipp av er listet opp på en skjerm 3 meter foran deg? Lenge leve teknologien, sier jeg. Jeg er i himmelen. Man kan spole tilbake om man går glipp av noe, eller om det bare er så utrolig at du må høre det bli sagt en til. Er trykket for stort eller gryta koker er det bare å trykke på pause. Jeg legger meg flat. Flat på sofaen i det minste, med puter her og der, og der blir jeg de neste timene. Tar jeg ikke telefonen, så ikke ta det ille opp men the Darling family er rett og slett viktigere enn deg nå.

Men så en dag kommer du hjem og du venter å se den vanlige lista på skjermen. Den er ikke der. Verden faller, i løpet av sekunder, i grus, men du kommer deg raskt på beina igjen. Du må jo finne ut hva som har skjedd. Hvem eller hva er årsaken? Er det virkelig noen som kan mislike deg så sterkt at de ikke unner deg dagens dose såpe? Det er jo direkte hat! Det kan ikke være. Men vent! I stede for en ferdig lined-up liste hører du en skarp pipelyd. Kanskje er det bare Get som har en dårlig dag, men gi meg for gud skyld en ledetråd dagen i forveien så jeg kan ljuge meg unna hvor enn er og komme meg hjem i tide. Tenk på andre enn deg selv!

Dette ubegripelige scenarioet har altså, om du vil tro det, skjedd meg. Jeg kan jo ikke bare legge meg ned å banke hylende i parketten under meg heller. Det er nå man må heve hodet høyt, lene seg tilbake, og lete fram reprisene. Ai ai. Vi lever ett hard liv. Heldigvis for oss har evolusjonen har gjort oss hardbarka og takler det kun med litt bannskap og onde tanker.